Basshøyttalere til bil finnes stort sett fra 6,5” og opp til 19” - og noen enda større!
8”, 10” og 12” er de mest brukte størrelsene da disse har en fin balanse mellom lydkvalitet, bass og
pris - og ikke minst er de praktiske med tanke på størrelse. Vil man ha dypere bass og oppleve den
skikkelige "boom-lyden" velger man gjerne 15" eller 18" subwoofere.
En
av de største subwooferne på markedet i dag er på hele 33", men særlig praktisk blir den da
ikke.
Se alle våre høyttalere her.
Felles for alle er at de trenger en form for kasse å spille i, og lukket kabinett og bassrefleks er de
mest vanlige.
Basskassen vil avgjøre hvordan et basselement skal oppføre seg. Den bør alltid bygges etter mål og i
anbefalt kassetype. Hvis kassen bli for liten vil dypbassen forsvinne, og hvis den blir for stor vil
bassen bli "slapp og treg".
Husk at enhver basshøyttaler har sine parametre og er bygd for forskjellige kassestørrelser og -typer.
En perfekt basskasse finnes ikke. Alle kassetyper har fordeler og ulemper. Et godt råd er at du tar
skikkelige mål av bagasjerommet ditt og planlegger ut fra det. Ikke så få ganger har vi sett folk har
lagt ned masser av arbeid i basskassen sin og bygd den helt ferdig. Så, når den skulle inn i bilen går
den ikke ned i åpningen av bagasjerommet, eller noe i bagasjerommet kommer i veien for kassen. God
planlegging er ofte halve jobben.
Ved bygging av basskasser er det veldig viktig at alle plater sitter skikkelig inntil hverandre og at
alle skjøter er tette. Ved luftlekkasje vil det gi en betydelig forringelse av lyden.
En "free-air" subwoofer er en subwoofer som står montert i en plate mot baksetet eller direkte i
hattehyllen. Bagasjerommet fungerer som "kassen" for subwooferen. Denne løsningen sparer plass og
arbeid, men er som regel den dårligste løsningen for både lydkvaliteten og basstrykket. Subwooferen må
være spesielt laget for denne bruken. Jo mer lufttett bagasjerommet er, jo bedre vil denne løsningen
fungere. Størrelsen på bagasjerommet vil også ha en viss betydning.
Slike basselementer blir stadig mer sjelden på markedet, da man ofte i dag oppnår samme effekt eller
bedre med kompakte aktive
subwoofere.
Dette er rett og slett en tett kasse bak subwooferen. Denne kassetypen vil gi den jevneste kurven og er
lettest å bygge. Den egner seg best for musikk som krever en "stram" og kontrollert bass. I de fleste
tilfeller vi denne kassetypen gi mer "HiFi" preg over lyden. Det er også i denne typen at basselementet
vil tåle mest effekt. Ulempen er at den i en slik kasse er mindre effektiv - som gjør at det kreves mye
effekt for å spille høyt og bra. Sørg for at forsterkeren har nok effekt og resultatet blir meget bra.
Med rette basselementer kan du få kjempegod bass selv ut av små kasser.
Denne kassetypen bruker et rør eller en port i kassen for ekstra luftgjennomstrømming, og gir en ekstra
kraft ved dype frekvenser rundt f.eks. 45Hz. Slike kasser er mest populær på grunn av sin evne til å
spille høyt i disse frekvensområdene, og passer ekstra bra for de som vil ha litt mer "boom" i musikk
som rap, hiphop, dubstep, osv.
Basselementet krever ikke så mye effekt for å spille høyt som i en lukket kasse. Ulempen er at man har
litt mindre kontroll på elementet ved enkelte frekvenser, og lyden kan føles noe mer "buldrete".
Kort sagt, ved å tilføre kassene lik effekt vil en bassreflekskasse spille høyere enn en lukket kasse -
men man vil oppnå mindre "HiFi-lyd".
En båndpass-kasse er en kasse med flere kammer. Det finnes et utall forskjellige båndpass løsninger, men
felles er at subwooferen står montert inne i et av disse kammerene. Lyden kommer kun ut av porten og vil
være i et smalere frekvensområde. På grunn av det smale området og den krappe kurven, vil disse kassene
være "super effektive" - altså de som kan spille høyest. Deres noe hissige lyd egner seg for hard rock
og rap musikk. Bakdelen med denne løsningen er at de dessverre er vanskelige å beregne, bygge, og dekker
kun et begrenset frekvensområde.
Isobaric eller push-pull kasse er en måte å ”lure” elementet til å se en dobbel så stor kasse som det i
virkeligheten er.
Fordelen blir da at man kan halvere kassestørrelsen med samme - 3dB punkt.
Ulempen er at man må bruke to elementer.
Man kan benytte Isobaric i alle kassetyper, men ikke alle elementer er egnet.
Flere fordeler er mindre forvrengning, bedre kontroll og brattere deling. (Hvis man monterer kon mot
kon)
Eksempel:
50 liter f-3 = 40Hz 25 liter f-3 = 40Hz
Hvilken kassetype du bør velge avhenger av hvilken musikk du spiller og hva slags bruk. Det lønner seg
alltid å beregne kassen med et dataprogram for å finne den beste løsningen. Ikke alle basselement kan
brukes i alle kassetyper.
Hvis du spiller mye dyp bass (Hip Hop, Rap, Techno e.l.) bør du velge bassrefleks eller båndpass. Hvis
du foretrekker mye punch (Rock, Disco e.l.) er kanskje en lukket kasse løsningen. - Spør oss om råd.
Byggingen av basskassen er viktig. Den må være stiv og med lav egen resonans.(ingen vibrasjoner i
materialet). De fleste vil anbefale MDF som er et meget hardt tremateriale og egner seg utmerket til
lyd. Andre plater som spon og kryssfinner er også en løsning. Ulempen med spon er at den slipper luft
gjennom platene og vil ikke gi maksimalt ”trøkk”. Kryssfinner er vanskelig og jobbe med og slår seg i
fuktig vær. Bruk 19mm MDF så er du sikker.
Skjær alle platene først å se om de passer sammen, det er viktig at kassen er tett. Glipper mellom
platene er uakseptabelt. Sett platene sammen med mye lim og mange skruer.
MDF-plater har lett for å sprekke, derfor bør det bores hull til skruene først. Hvis kassen er stor bør
den for å unngå vibrasjoner. Hvis du har en kasse med flere elementer kan det være lurt å sette inn
skillevegger mellom elementene.
Når kassen er sammensatt , tett da alle skjøter med silikon eller annen fugemasse. Kasser med store
flater kan med fordel stives innvendig. Kasser med en eller flere vinklede vegger og wavebreakers
spiller bedre.
Teppe, terminaler
og spraylim finner du i vår nettbutikk
Vi har et godt utvalg i ferdige basskasser - både tomme,
hvor du kan sette inn element selv etter eget
ønske, basskasser
ferdig med element, og også varianter med både innebygget forsterker
og element.
I tillegg til dette har vi et stort utvalg med spesialtilpassede
kasser til en rekke bilmodeller. Dette
er kasser som er langt mer komplisert å bygge selv, og de er laget for å gli perfekt inn i eksisterende
hjulbrønn, hjulbuer etc.
Når du skal regne ut volumet på en rektangulær kasse, ganger du bredden (B) x høyden (H) x dybden (D).
Hvis du da regner med desimetermål, får du svaret direkte i liter.
F.eks. en kasse som er 40cm x 25cm x 20cm
Hvis vi regner dette i desimeter blir det da 4 x 2,5 x 2 = 20 liter
Skal du bygge en basskasse der den ene siden er skrå, bruker du denne utregningen:
Volum = Bredde (B) x høyde (H) x øvre dybde + nedre dybde /2
F.eks. en kasse med bredde 40cm, høyde 25 cm, øvre dybde 15 cm og nedre dybde 20 cm.
Vi bruker desimeter og utregningen blir slik:
4 x 2,5 x (1,5+2 /2) = 17,5 liter
Når det gjelder plasseringen av kassen i bilen, er det ikke noen fast regel om hvordan dette skal gjøres.
dette fordi det vil variere etter type bil, type bass osv.
Men, som en hovedregel kan vi si at du i en stasjonsvogn eller combi-kupè plasserer kassen med
subwooferen vendt bakover. I slike biler vil du tjene noen ekstra db ved å vende bassen bakover.
I vanlige personbiler er det oftest best å vende subwooferen forover mot seteryggen.
Se også
våre beste tips for topp lydkvalitet i bilen.
For deg som vil gjøre det enkelt - og kanskje spare plass. Dette er en enkel og god løsning for å få
godlyd i bilen uten at bagasjerommet går tapt! Tilpasset bilen på en slik måte at minst mulig plass går
tapt - samtidig som kabinettet er beregnet til å kunne spille godt med de mest vanlige basselementene på
markedet. Laget i MDF og kledd med teppe av høy kvalitet som holder seg pent, selv etter lang tids bruk
og evt slitasje fra ting du har i bagasjerommet. Disse kassene er forholdsvis små og de fleste er
tilpasset 8 eller 10" subwoofere.
Men, som en hovedregel kan vi si at du i en stasjonsvogn eller combi-kupè plasserer kassen med
subwooferen vendt bakover. I slike biler vil du tjene noen ekstra db ved å vende bassen bakover.
I vanlige personbiler er det oftest best å vende subwooferen forover mot seteryggen.
Se vårt utvalg av
slike kasser her.
Det er flere grunner til at en bil bør dempes . En av grunnene er at en bil skaper mye støy under
kjøring, avhengig av biltypen lager en bil i 70 km fra 75 -95 dB støy. Mesteparten av dekk og motorstøy
ligger i det lave frekvens området, fra ca 250 Hz og ned . Ved å dempe støynivået i bilen med 10 dB vil
man få en dobling av lyd volumet i det aktuelle frekvens området, dette er noe som igjen tilsvarer en 10
dobling av forsterker effekten . I tillegg er det interessant å fjerne all vibrasjoner i bilens
karosseri slik at man kan nyte musikk og ikke skramling fra stål og plast. Demping av dørene er kanskje
det viktigste p.g.a høyttalere som monteres der setter klips, stag, plast og stål i bevegelse. i tillegg
hjelper det for å unngå stående bølger (kansellering av lyden)
Bruk asfaltmatte eller spesial dempematte, skumgummi og sunn fornuft.
Bruk tid på å stanse all skramling fra dørsider, skiltplater, hattehyller osv.
Se vårt utvalg av
dempematerialer her.
Det følger alltid med en masse data om basselementet. Disse tallene er kritiske for beregning av
kassevolum. Nedenfor vil du finne en forklaring på noen av disse: ( De er som regel ikke så lette å
forklare, men vi prøver..)
Grunnlaget for å lage et basskabinett finner vi i noen data for høyttalerelementet som kalles
"Thiele-Small parametre".
I begynnelsen av 70 årene utarbeidet Neville Thiele og Richard Small metoder for oppmåling av
parametre
på høyttalere. I dag er dette en standard som brukes, -og som er akseptert av alle
høyttalerfabrikanter.
Man kan med dataprogram lage en tenkt konstruksjon av basskassen. I utgangspunktet er det tre
verdier
som må til for å beregne en kasse: FS, Qts og Vas. Men brukes fler parametre til beregningen vil
resultatet bli bedre og mer nøyaktig.
VAS
Volumet med luft som har samme fjærings mykhet som elementets oppheng. Høyere VAS verdi = mykere
oppheng.
Q
Q eller "godhets-faktoren" basert på den totale Q ved FS (QE og QM (elektrisk og mekanisk)) , ett
utrykk for kretsens godhet ved resonanse . Magneten er som oftest den dyreste delen i en
høyttaler , og er det man sparer på for å lage ett billig element. For svakt membranfelt
medfører stor Q verdi; kontrollen over membranet svekkes , altså dårligere
transient-gjengivelse.
QTS/QT
Total Q i høyttaleren ved Fc
Spl/Sens
Lydtrykk i dB. Høyttalerens følsomhet (dB)
Rdc
Høyttalerens likestrømsmotstand
Pe
Høyttalerens maksimale effektbelastning (W)
Xmax
Talespolens bevegelsesevne (mm)
Fs
Høyttalerens resonansfrekvens i fri luft (Hz) Elementets egen resonans i friluft , hvor opphenget
og membranet kommer i resonans.
Fc
Høyttalerens resonansfrekvens i kasse (Hz)
RMS
RMS står for Root Mean Square og kan enkelt forklares til å være kontinuerlig effekt ved 1kHz
hvor THD er mindre enn 1%RMS måles i Watt - THD = Total Harmonic Distortion (Støy)
Imp
Høyttalerens nominelle impedanse